Nå skal det blogges. Om det å vinne serien. Og om det å rykke opp. Vi som har vært med en stund har jo vært så heldig å ha rykket opp før. Selv opplevde jeg det både som fotball- og håndballspiller tidlig på åttitallet. Vi var en gjeng unggutter som startet oppturen med herrelaget i håndball, og rykket opp tre ganger, fra 7.divisjon til 4.divisjon(nåværende 3.div) og hadde det utrolig moro sammen. Noen av oss lever jo enda, og flere av de er fortsatt aktive i håndballmiljøet i klubben eller er fedre til nåværende håndballspillere(Erlend, Geir Morten, Erlend, Henning, Mathis, Troy m.flere). De vet hvor mye det betyr for samholdet i et lag at man lykkes og har det gøy sammen. Hittil har vi lykkes resultatmessig, men jeg er sikker på at vi skal få det enda mer gøy sammen når vi greier å knytte sterkere bånd på tvers av de ulike alderstrinnene. Her har vi en jobb å gjøre. Men tilbake til det å lykkes. Det har jeg vært med på før. Som trener har jeg vært så heldig å være med på å vinne serien et dusin ganger. Både i Drøbak, i Follo/Ski, og i Kristiansand. Første gangen var første laget jeg trente. Jenter 14, født 1969. Så vant G12 født 1974 serien. Så var det G16 - født 1970. Siste yngres lag jeg vant med, var J77- som vant serien i 1992. F...Da har jeg glemt J84- som ble seriemestere i 1998 og Ski J16 samme år, med Linn Kristin på laget. Men i mange år har det stort sett vært damelaget i Drøbak jeg har trent. Og vi har hatt det mye moro. Første gang var i 1990, da jeg tok over laget etter at treneren måtte gå midt i sesongen. Det endte med at vi berget plassen på overtid i 3.divisjon. Et lite opprykk i seg selv. Året etter hevdet vi oss i toppen, men strakk ikke helt til og vi ble i 3.divisjon i to år til. I 1993/94 valgte jeg å trene Oppegård/Kolbotn i 2.divisjon, men uten at det ble noen suksess. Året etter var jeg dermed tilbake i Drøbak, for å starte marsjen oppover i divisjonene etter at damelaget hadde rykket ned i 6.divisjon i mellomtiden. I årene 94-97 rykket vi opp tre ganger på rad, og vi hadde en fantastisk gjeng spillere som sto på sammen. Mange av disse var født i 1974, 1976 og 1977, samtidig som vi hadde med oss et par rutinerte ringrever. Vi endte i 3.divisjon i 97, og vi hadde mye moro på veien. Så var det på tide å slippe andre krefter til på trenerbenken. Jeg tok et år i Follo, samtidig som jeg trente 1984-laget i DFI. Da de kvalifiserte seg for Østlandsserien i 98/99, ble det damelaget på nytt fra 2000. Da hadde de rykket ned to ganger igjen, sånn at det var bare å brette opp ermene. i 2002 var vi tilbake i 3.divisjon etter to strake opprykk. Med blant annet Nan, Tove og Lillian på laget, sammen med en gjeng ungjenter født 1984/85. Så ble det fotball på meg, Christian og Fredrik. Inntil jeg tok over 92-gjengen for 1 1/2 år siden. (Det er faktisk ikke lenger siden). Og nå er vi igang igjen.
Selv om det ikke så sånn ut, så var jeg utrolig glad for å ha rykket opp igjen. Men jeg var mest lettet. Men for de av dere som IKKE har rykket opp før, så er det viktig at vi feirer dette skikkelig. Jeg synes vi skal begynne på torsdag, med å ha det skikkelig gøy mot Tindlund. Så skal vi juble litt etterpå. Men vi gir oss ikke der. Gjør vi vel. Neste mål nå er 4.divisjon. Det er overkommelig dersom vi trener litt bedre, har det enda litt mer gøy og har det enda bedre sammen. Den koden må vi knekke. Vi må passe på å glede oss mer når vi lykkes, og støtte hverandre når vi mislykkes. Gjør vi det, går det strake veien oppover i divisjonen. Årets opprykk var bare første steg. Jeg håper DU blir med videre. Gratulerer med opprykk. Det var veldig viktig for klubben. Og for oss som holder på med dette. Hurra. Jippi. Saken er biff. Saken er ertesuppe. Vi rykka opp. Jaaaaaaaaadddddaaaaaaa!!! Sånn skal det være:-))))))))))
http://www.amta.no/lokal_sport/article390723.ece
http://www.amta.no/lokale_nyheter/article392881.ece
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar